Derfor varierer renovasjonsgebyret

Selve innsamlingen utgjør ca 30%

I denne ukens NRKs Forbrukerinspektørene vises den store forskjellen på de gebyrene rundt om i landet. I 2017 utgjorde ifølge SSB renovasjonsgebyret i gjennomsnitt 2762 kr + mva per husholdning. I gebyret inngår mye mer enn kostnaden for å hente avfallet fra husholdningene.

Avfall Norge har tidligere beskrevet at innsamlingen utgjør i snitt ca 30% av renovasjonsgebyret. Gebyret dekker også andre utgifter, som oppsamling, drift av gjenvinningsstasjon, ettersortering/omlasting, behandling, kundeservice og støttefunksjoner.

Kommunen har ansvaret

Renovasjon av husholdningsavfall er, sammen med levering av drikkevann og håndtering av avløpsvann, en del av kommunens lovpålagte oppgaver. Det betyr at det er kommunen har det ansvaret (monopol) for å levere tjenesten. 

Samtidig er det regulert at tjenesten skal gebyrfinansieres, og at gebyret skal dekke alle de faktiske utgiftene som kommunen har. Dette er blant annet viktig for at utgifter til denne typen oppgaver både blir belastet innbyggerne etter bruk, men gir også kommunen sikkerhet for finansiering av nødvendige investeringer i anlegg og annen infrastruktur. Denne modellen er en bærebjelke for organiseringen av avfallshåndteringen fra innbyggerne i de fleste europeiske land.

Hvordan vet vi at en tjenesten er riktig priset?

I et konkurranseutsatt marked vil prisene for tjenesten reguleres av konkurranse mellom aktørene. For offentlige monopoltjenester kan man sammenligne prisene eksempelvis mellom ulike kommuner, men dette gir ofte en feil bilde fordi tjenesten eller grunnlaget for tjenesten ikke er den samme. Man sammenligner epler og pærer. Dette fordi kostnadene i kommunene varierer utfra geografi, befolkningstetthet og omfang av renovasjonstjenesten.

Finnes det andre måter å sammenligne tjenestene på utover det rene renovasjonsgebyret?

En enkel måte å måle behandlingen av avfallet på er å måle hvor stor andel av husholdningsavfallet fra en kommune som går til materialgjenvinning, en samlet resirkuleringsandel. En slik sammenstilling har KS Bedrift laget i sitt Gjenvinningsbarometer.

Dersom en skal sammenligne hele tjenesten på en måte som tar hensyn til både forskjeller i geografi, befolkningstetthet og omfang, kvalitet og effektivitet på renovasjonstjenesten må en benytte mer avanserte verktøy, som benchmarker tjenesten. Avfall Norge har siden 2004 utviklet og gjennomført renovasjonsbenchmarking (RBM) hvert annet år. Metoden som brukes er ved hjelp av et såkalt effektometer, les mer om dette på www.renovasjonsbenchmarking.no

Dette verktøyet brukes til å kartlegge kostnadsbildet, nøkkeltall og identifisere forbedringspotensiale ved ulike deler av renovasjonstjenesten. Flere renovasjonsselskaper har også benyttet RBM til å simulere konsekvensene av nye veivalg og løsninger, for eksempel endringer i organisering og drift (innsamlingsstrategi) eller renovasjonssystemet (oppsamling, sortering), og beregnet hva endringene bør koste, som deler av beslutningsgrunnlaget sitt. Resultatene fremstilles slik som grafen under viser.

Når RBM er gjennomført for et stort antall kommuner, gir den også nyttig informasjon om hvordan den renovasjonstjenesten utvikler seg. Et eksempel på dette er spørsmålet om graden av tjenesteutsetting har en påvirkning på renovasjonsgebyret.

Dette er analysert på basis av data fra RBM 2016 og viste at det ikke var en entydig sammenheng mellom hvorvidt kommunen gjør oppgaven selv eller ei, og driftskostnaden for denne delen av tjenesten.