Lukk søk

Farlig avfall

Stadig flere avfallstyper har de siste årene blitt definert som farlig avfall, og denne utviklingen ser ut til å fortsette. Det er viktig at produkter med miljøgifter ikke havner i naturen eller i avfallsstrømmer som skal til material- eller energigjenvinning.

Farlig avfall kan være alt fra lysstoffrør og rengjøringsmidler, til EE-avfall og impregnert trevirke. Til felles har de at de inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette avfallet må håndteres riktig, slik at stoffene ikke spres i naturen.

I 2015 ble det levert inn 1,41 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling. Av dette er 47 000 tonn fra husholdningene, noe som tilsvarer ca. 9 kilo per innbygger, og resten fra næring og industri. 

De typene farlig avfall som dominerer i mengde er oljeholdig avfall fra oljeindustrien og tungmetallholdig slagg, støv og flyveaske fra industrien, i tillegg til forurensede masser.

Flere av miljøgiftene er i dag forbudt, men lange produktsykluser og etterslep fra tidligere produksjon kan gi store mengder farlig avfall med disse miljøgiftene i lang tid framover. Økt kompetanse og forskning avdekker stadig miljøskadelige effekter i stoffer og kjemikalier som inngår i produkter for å gi ønskede egenskaper, som økt slitestyrke, vedlikeholdsfri, brannsikre og vannavstøtende. Disse produktene blir da kategorisert som farlig avfall. 

Eksempler på produkter med miljøgifter

  • Maling, lakk og lim kan inneholde løsemidler og tungmetaller og PCB.
  • Impregnert trevirke kan inneholde arsen, krom eller kreosot.
  • Bygg og anleggsavfall kan inneholde mange typer miljøgifter, for eksempel PCB, bromerte flammehemmere og ftalater.
  • Maling, lakk og lim kan inneholde løsemidler og tungmetaller og PCB.
  • EE-avfall for eksempel mobiltelefoner, leker og blinkejoggesko inneholder batterier som inneholder kvikksølv eller litium.
  • Regntøy og leker kan inneholde mykgjørende ftalater, fluorerte forbindelser og bromerte flammehemmere. 

Kjemikalieregelverket

For å bøte på denne effekten har EU innført et føre-var prinsipp i det Europeiske kjemikalieregelverket REACH. Norske miljømyndigheter prioriterer dette arbeidet og i dag ser vi effektene av dette ved at miljøfarlige stoffer på et tidligere stadie blir forbudt.

Kraftig økning av farlig avfall 

På tross av nasjonale avfallspolitiske mål om reduserte avfallsmengder har megnden farlig avfall har økt med nesten 75 prosent siden 2003. I tillegg til økte mengder produsert avfall er det flere avfallstyper som er farlig avfall i dag enn da statistikken begynte. Det er også en bedret statistikk og innrapportering som kan være årsaken til økende tall.

Viktig nasjonal behandlingskapasitet 

Avfallsstrategien fra 2013 fremhever betydningen av å sikre nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall. Her pekes det på behovet for nasjonal handling for å sikre at Norge kan fortsette å behandle egne avfallsmengder i framtiden. Det ble i Norge behandlet 1.08 mill tonn farlig avfall i 2015. Av dette var 330 000 tonn importert farlig avfall, i hovedsak fra naboland. Importen bidrar til verdiskapning gjennom at avfallsbesitter må betale for å få avfallet forsvarlig behandlet. 

I dag er det to godkjente deponier for farlig avfall i Norge. Det er deponiet på Langøya og deponiet i Mo i Rana. I tillegg har flere ordinære forbrenningsanlegg fått tillatelse til forbrenning av visse typer farlig avfall. Dette er avfallstyper som det er dokumentert at ikke medfører økte utslipp ved den type behandling. Eksport av farlig avfall er strengt regulert gjennom Basel-konvensjonen. 

Utvekslingen mellom landene i Norden bygger på en avtale inngått av Nordisk Ministerråd i 1994 som løser landenes forpliktelser til å ha tilgjengelig nasjonal kapasitet. Norge eksporterte 22 prosent mindre farlig avfall i 2015 enn året før.

Kjent og ukjent behandling 

Nesten alt farlig avfall går til godkjent behandling. I 2015 ble 14 prosent materialgjenvunnet, 17 prosent energigjenvunnet og de resterende 69 prosentene gikk til sluttbehandling på deponi. 

En liten mengde farlig avfall går til ukjent behandling, men den er store usikkerheter til beregningene og dermed vanskelig å tallfeste denne størrelsen. 

På 1990-tallet vedtok staten å refundere deler av kostnadene for innsamling og behandling av spillolje for private aktører. Ordningen førte til at innsamlingsgraden steg til 75-80 prosent, med senere utvidelser ligger den i dag på rundt 90 prosent.

Farlig avfall i den sirkulære økonomien 

Noen produkter som defineres som farlig avfall kan inneholde mange verdifulle materialer og råstoffer, som med rett teknologi kan gjenvinnes. Gjennom god og gjennomtenkt produktdesign kan materialgjenvinningsgraden av farlig avfall og avfall med miljøgifter også økes. 

Ny teknologi og kunnskap åpner nye muligheter. For eksempel kan spillolje gjenvinnes til nye produkter. Metaller og løsemidler er det også mulig å materialgjenvinne.

Kontakt oss

Hans-Martin Rønning

Fagrådgiver
Farlig avfall, deponier,
Ansvar: Farlig avfall og deponier
Telefon: 99554099