Lukk søk
Avfall som ikke kan brukes på nytt, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes, skal deponeres slik at miljøet ivaretas og avfall ikke er til skade for miljø og helse.

Forsvarlig sluttbehandling

Å deponere avfall vil si å legge det på et godkjent område for forsvarlig sluttbehandling. 

For å hindre utslipp til jord og vassdrag er deponiene tettet i bunnen, slik at sigevannet kan samles opp og renses. Når organisk avfall legges på deponi dannes det metan som er en sterk klimagass. Dette kan ta flere tiår og gjør at deponier vil produsere gass i lang tid framover. I tillegg til metan kan deponier slippe ut luktstoffer som hydrogensulfid. 

Utslipp til luft begrenses blant annet ved å dekke til avfallet og etablere gassbrønner som samler opp gassen som genereres, og lede denne til oppsamlingssystemer for fakling eller energiutnyttelse.

Flere funksjoner 

I dag er det kun avfall som ikke kan brukes på nytt, materialgjenvinnes, energigjenvinnes eller inneholder nedbrytbart avfall som går til deponi. Forurensede gravemasser blir også lagt på deponi, da disse inneholder miljøgifter som ikke skal beholdes i kretsløpet. 

Deponiene har også en beredskapsrolle, for eksempel ved naturkatastrofer, eller ved brann eller driftsstans ved ordinære behandlingsanlegg for avfall.

Deponering er siste stopp for omtrent 2 prosent av alt husholdningsavfall og 15 prosent av næringsavfallet i Norge. 

Deponiforbud for organisk avfall

I 2009 ble det innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall for å redusere klimagassutslippene. I hovedsak kan kun avfall med lavt organisk innhold deponeres. Dette gjør at metangassproduksjonen går ned. På grunn av lang nedbrytningstid vil allikevel deponiene fortsette å generere metangass i flere tiår. Slike utslipp utgjorde om lag to prosent av Norges samlede utslipp i 2015. 

For å begrense mengder til deponi, stimulere til materialgjenvinning og sikre «forurenser-betaler» prinsippet, ble det i perioden 1999-2014 betalt inn en avgift for deponering av avfall, totalt nesten 5 milliarder kroner. Denne avgiften ble avviklet i 2015.

Deponikategorier

Deponier i Norge kan deles inn i tre kategorier: 

Kategori 1: farlig avfallsdeponi

Kategori 2: ordinært avfallsdeponi

Kategori 3: inert deponi. 

De fleste interkommunale avfallsselskap disponerer et deponi i dag, men antallet deponier i drift er synkende. Ved inngangen til nittitallet hadde Norge omtrent 500 aktive deponier. I dag er det 62 ordinære deponier i drift i Norge, i tillegg til to deponier for farlig avfall og en håndfull deponier for kun inert avfall. 

Enkelte ordinære deponier har også tillatelse til å ta imot og behandle noen typer farlig avfall. De fleste ordinære deponiene er kommunalt eid, mens deponiene for inert avfall og farlig avfall drives av private aktører.

Strengt regelverk 

Drift, avslutning og etterdrift av deponier er strengt regulert gjennom forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). 

Alt avfall som leveres til deponering på ordinære avfallsdeponier skal være karakterisert og beskrive den forurensingen som foreligger. Sammendraget av dette kalles en basiskarakterisering. Det er avfallsprodusent som har ansvaret for skaffe dokumentasjon om avfallet før det deponeres. 

Kravene for hvordan man skal avslutte og kontrollere deponier i etterdriftsfasen er også strenge. Blant annet er det krav til overvåkning av gassproduksjonen og vannkvaliteten ved deponiet. Deponiene skal avsluttes på en slik måte at risikoen for utslipp og forurensinger minimeres for all ettertid. 

For å sikre at deponieier er i stand til å ta ansvaret etter at deponiet er avsluttet har nyere deponier krav om å stille finansiell garanti for miljøoppfølging i 30 år etter avslutning.

Landfill Mining 

Landfill Mining vil si å utvinne verdier fra avfallet som er deponert. Forsøk på dette i Norge og andre land har vist at det er store ressurser å hente ut. Imidlertid er det en kostbar prosess som til nå ikke har vært lønnsom før arealene skal brukes til andre formål. 

Det er også gjort forsøk på å benytte deponier som lager for ressurser med begrensede tilgang for bruk ved senere tidspunkt . Bioaske med tanke på senere utvinning av fosfor til gjødselvare er et eksempel på dette.

Utslipp fra avfallshåndtering over tid (i tusen tonn CO2-ekvivalenter)

Kontakt oss

Malin Granlund

Fagrådgiver
Avfall Norge
Ansvar: Farlig avfall, deponier, offentlige anskaffelser og avfallssug
Telefon: 95903691