Sirkulærøkonomiens muligheter

Den sirkulære økonomien bringer muligheter for økonomisk vekst og miljø.
Av: Avfall Norge | Publisert: 29. januar 2016

Det er utfordrende for både økonomien og miljøet at ressurser som vi forbruker ikke ivaretas og utnyttes på en bedre måte. Det er på høy tid å hive bruk og kast-konseptet i søpla, og tenke annerledes om hvordan man produserer og utnytter råvarer.

Det grønne skiftet gjør at produsenter, forbrukere, leverandører og renovatører må tenke nytt rundt måten de ser på og jobber med avfall og gjenvinning. Utvidet levetid for produkter, ressurseffektivisering- og utnyttelse og delingsøkonomi er stikkord for endringer som driver frem innovasjon og nye forretningsmodeller på tvers av sektorer. Her ligger det mange mulighetene for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Økt sysselsetting og kompetanseløft i Norge

Den norske avfalls- og gjenvinningsbransjen har doblet omsetningen de siste ti årene, og er nå en av bransjene utenom IKT som utvikler seg raskest. Bransjen sysselsetter mer enn 8000 personer, og foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at sysselsettingen økte med hele 3,8 prosent fra 2013 til 2014.

De grønne jobbene i avfalls- og gjenvinningsbransjen spenner over mange fagområder. Bransjen vil trenge ny og oppdatert kompetanse på alt fra avfallsteknologi, nanoteknologi, kjemi, mikrobiologi og produktdesign til økonomi, forbrukeratferd, samfunnssikkerhet og byplanlegging.

Ved lanseringen av Sirkulærøkonomipakken la EU-kommisjonen fram en beregning som viser at en sirkulær tilnærming til ressursbruk har potensiale til å skape minst en halv million europeiske arbeidsplasser, og forhindre 500 millioner tonn CO2-utslipp innen 2035. Her er det et enormt potensial i Norge som Avfall Norge vil konkretisere i tiden framover. 

Endringene i avfalls- og gjenvinningsbransjen åpner for nye muligheter for fremtidige arbeidstakere. I tillegg må bransjen selv gjøre seg rustet for fremtiden. Avfall Norge har derfor initiert et kompetanseløft gjennom prosjektet REdu, et samarbeid mellom bransjen og universitetene NTNU og NMBU. REdu tar sikte på å få flere studenter til velge fagretninger innen avfalls-, gjenvinnings- og ressursfag, og synliggjøre bransjen som en spennende arbeidsgiver som verdsetter kunnskap og endring.  

-    Gjennom REdu får også bransjen og studentene kunnskap om hverandre, noe som er veldig spennende og viktig for hvordan vi skal utvikle oss som bransje fremover, som også har stor innvirkning på den sirkulære økonomien, sier adm.dir Nancy Strand.

Internasjonalisering

Veien til den sirkulære økonomien i EU gir også Norge muligheten til å bli en kompetanse- og teknologieksportør. Flere land i Europa må mer enn doble sin gjenvinningsgrad, bygge biogass- og forbrenningsanlegg og etablere nye sorteringssystem for å nå målene EU fastsetter i sirkulærøkonomipakken. I nær fremtid vil også flere ha behov for å avslutte sine deponier. Her har Norge en særegen sjanse til å komme på banen med erfaringer og teknologier.
Avfall Norge kartlegger i dag mulighetene for teknologi- og kompetanseeksport i samarbeid med Innovasjon Norge.

Hvordan kan bransjen bidra til den sirkulære økonomien?

En av hovedprioritetene til Avfall Norge er å utarbeide et veikart for sirkulær økonomi som skal bidra til Regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Veikartet skal utarbeide konkrete mål frem mot 2030, med visjoner frem mot 2050, og skal leveres til Ekspertutvalget under AK2016 i Tromsø.

-    Målet med Veikartet er å vise hvordan avfalls- og gjenvinningsbransjen kan bidra til ressurseffektivitet i samfunnet, og gjennom det skape arbeidsplasser, grønn økonomisk vekst og økt verdiskapning i Norge. Veikartet skal også bidra til reduserte klimautslipp i Norge og i verden, sier Strand.


Avfalls- og gjenvinningsbransjen vokser

Den norske avfalls- og gjenvinningsbransjen har doblet omsetningen de siste ti årene, og er nå en av bransjene utenom IKT som utvikler seg raskest. Bransjen sysselsetter mer enn 8000 personer, og foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at sysselsettingen økte med hele 3,8 prosent fra 2013 til 2014.