Forslag til EU`s nye klimalov for 2050

I dag lanserer Europakommisjonen i Brussel forslaget til den nye klimaloven som skal gjøre Europa til et karbonnøytralt kontinent innen 2050. Klimaloven, sammen med den forventede nye strategien for sirkulærøkonomien, danner grunnpilarene i EUs nye Green Deal.

Publisert: 4. mars 2020

‘Et nullutslipps-Europa kan ikke lykkes uten en sirkulær økonomi. Disse to initiativene må gå hånd i hånd skal vi klare å nå målet om et utslippsfritt Europa,’ sier næringspolitisk direktør i Avfall Norge, Cecilie Lind. ‘Overgangen til et klimanøytralt og en sirkulær økonomi krever klare europeisk målsetninger og virkemidler. Nå er Kommisjonen på ballen og det skal bli spennende å følge forhandlingene i EUs beslutningsorgan fremover. Norges innspill om å heve våre egne mål fra 40 til 50-55 prosent innen 2030, er et konstruktivt bidrag til EU-landenes forhandlinger,‘ sier Lind.

Styringsmekanismen

Kommisjonens forslag er ikke ukontroversielt i politiske kretser i Brussel. Først og fremst fordi Kommisjonen foreslår å lovfeste målene ved å revidere den såkalte ‘styringsmekanismen’ – en forordning i EUs fjerde energipakke. Det betyr at land som Polen ikke vil kunne nedlegge veto fordi forordningen vedtas med kvalifisert flertall i EUs ministerråd og av Europaparlamentet. I tillegg foreslås det at delmålene for 2040 og 2045 skal vedtas som delegerte rettsakter, uten full behandling i Ministerrådet og Europaparlamentet. Her forventes det forhandlinger med store motsetninger i EUs beslutningsorgan.

Rettferdig overgang

Kommisjonens forslag varsler en omfattende konsekvensanalyse som skal vurdere hvilke muligheter og utfordringer klimagassreduksjonene vil kunne få for europeisk økonomi og samfunn. Her vil begrepet ‘rettferdig overgang’ – just transition – bli vektlagt. Når konsekvensanalysen foreligger i september i år, skal det holdes brede offentlige høringer for å få innspill fra alle samfunnsgrupper. I juni 2021 vil Kommisjonen presentere revisjon av andre EU-direktivene om kvotehandel, fornybar energi og energieffektivisering, slik at disse reflekterer de nye målene.

EU-forordningen om styringsmekanismen er i følge regjeringens EØS-database til diskusjon mht innlemmelse i EØS-avtalen. Tas forordningen inn vil den nye klimaloven i all sannsynlighet også gjelde for Norge.


Forfatter: Paal Frisvold

Relaterte artikler

Se flere nyheter