Høring av rapporten fra ekspertutvalget om farlig avfall

Avfall Norge viser til ekspertutvalgets rapport av 4/11-19 og kom med følgende innspill til det videre arbeidet med rapporten

Myndighetene må sikre kontinuerlig tilstrekkelig deponikapasitet både før og etter 2024

  • Uten tilstrekkelig deponikapasitet for flyveaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av en til to uker. Dette rammer mottak av farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes (restavfall). En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra både nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid.
  • Bransjens erfaring med stadig økende saksbehandlingstid for både reguleringsplaner og tillatelser tilsier at tiden er svært knapp ift. å få på plass ett eller flere alternativer til Langøya som er ferdig uttestet og klare til fullskala drift allerede sommeren 2024 som er NOAH’s siste tidsanslag. Det er derfor av avgjørende betydning at myndighetene kommer til en beslutning snarest mulig.
  • For lav deponikapasitet kan drive prisene oppover med bl.a. ulovlig avfallshåndtering som resultat

Myndighetene må legge økende mengder farlig avfall til grunn i sine scenarioer

  • Selv med oppfyllelse av ambisiøse mål om økt materialgjenvinning både i EU og Norge vil mengdene til energigjenvinning fortsette å øke på grunn av økt avfallsproduksjon (se vedlegg for mer informasjon).
  • Vi får stadig ny kunnskap som resulterer i at flere kjemikalier og produkter klassifiseres som farlig og bidrar til at mer avfall også klassifiseres som farlig
  • Utfasingen av farlige stoffer tar tid fordi gårsdagens produkter og materialer vil være i omløp i lang tid fremover.
  • Økt industriproduksjon i gir i flere tilfeller mer farlig avfall
  • Nye BAT-krav vil medføre økte mengder flyveaske fra energigjenvinning av avfall

Tilstrekkelig behandlingskapasitet for farlig avfall er en forutsetning for en sirkulær økonomi, ikke en motsetning

  • Utfasing av farlige stoffer fra produkter og materialer er en forutsetning for en sirkulær økonomi basert på ombruk og gjenvinning
  • For lav behandlingskapasitet for farlig avfall kan forsinke utfasingen av farlige stoffer

Motstanden i befolkningen mot etablering av anlegg som håndterer avfall kan hindre etablering av både nye deponier og nye behandlingsanlegg

  • Motstanden representerer en betydelig belastning både økonomisk og organisatorisk for de involverte partene. Dette gjelder både for kommunen som reguleringsmyndighet, direktoratet som konsesjonsmyndighet og for konsesjonssøker.
  • Motstanden forsinker etableringsprosessene både for deponier og for nye behandlingsanlegg for farlig avfall
  • Uten at myndighetene inntar en aktiv rolle som avlaster omdømmebelastningen i slike saker er det ikke gitt at private aktører finner det interessant å investere i nye løsninger og anlegg for farlig avfall
  • Ekspertutvalgets anbefaling om å vurdere lokale kompensasjonsløsninger bør utredes nærmere

Avfall Norges mener at konkurranse i markedet er best egnet til å skape en god balanse mellom tilstrekkelig deponikapasitet og utvikling av ny teknologi

  • Overkapasitet på deponering kan hindre innovasjon og utvikling av alternative behandlingsløsninger
  • Underkapasitet på deponering kan drive prisene oppover med ulovlig avfallshåndtering som resultat
  • En offentlig monopolsituasjon kan hindre lønnsom næringsutvikling som også gir samfunnsøkonomiske gevinster

Myndighetene bør se på Norden som ett marked for å realisere både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til nye behandlingsløsninger

  • Norge er et lite avfallsmarked med en krevende geografi
  • Utvikling av ny teknologi, industrialiserte prosesser og lønnsomme verdikjeder krever tilgang på tilstrekkelige volum. Det er derfor nødvendig å se på Norden som ett felles marked i denne saken
  • Det utvikles nye behandlingsløsninger for flyveaske og farlig avfall i hele Norden og hos aktører som har virksomhet i flere land i Norden. Støtte til denne innovasjonen er så vidt vi vet, ikke koordinert på nordisk nivå. En slik koordinering og samarbeid i Norden kunne realisert samfunnsøkonomiske gevinster.

Virkemiddelbruken i avfallssektoren må bidra til økt verdiskaping, reduserte avfallsmengder og reduserte utslipp

  • Hittil utprøvde avgifter på deponering og forbrenning innen avfallssektoren har ikke realisert noen av målsettingene over og har derfor blitt fjernet.
  • Ekspertutvalget foreslår å utrede innføring av deponiskatt for farlig avfall i kombinasjon med en fondsløsning. Avfall Norge mener en slik kombinasjon kan være interessant å utrede nærmere, men at erfaringene fra tidligere avgifter må legges til grunn for en eventuell utredning.

Føringene for etablering av beredskapsløsninger dersom Norge står uten tilstrekkelig behandlingskapasitet i 2024 må klargjøres snarest mulig

  • Myndighetenes holdning til økt eksport og redusert import som virkemiddel i en beredskapssituasjon må klargjøres
  • Dersom det oppstår behov for økt eksport av bl.a. flyveaske trenger aktørene tid til å finne alternative løsninger, kvalitetssikre disse, få på plass eksporttillatelser, etablere logistikkløsninger og foreta prisjusteringer
  • For restavfall til energigjenvinning kreves det alternativer med betydelig kapasitet som det vil ta tid å etablere
  • Myndighetenes holdning til hvilke dispensasjoner det er aktuelt å innvilge bl.a. mht. mellomlagring må klargjøres

Avfall Norge anser for øvrig utvalgets anbefalinger knyttet til teknologiutvikling, gjennomgang av regelverket og støtte til markedsoppbygging som spesielt viktige.

Avfall Norge har i likhet med de fleste andre aktører ikke forutsetninger for å gå inn i de faglige vurderingene av mulig samdrift i Dalen gruver, men vurderer det nylige forslaget om en 3.parts ekspertvurdering av dette spørsmålet som en fornuftig vei videre for å kunne fatte en faglig fundert beslutning som også står seg overfor befolkningen.

Avfall Norge organiserer aktører fra hele avfallsbransjen og en stor andel av de aktørene som berøres i denne konkrete saken. Vi avslutter derfor med peke på oss selv i mulig koordinatorrolle for (deler av) aktørene og bransjeorganisasjonene i det videre arbeidet med saken frem mot en endelig beslutning. Dersom dette er aktuelt stiller vi selvfølgelig opp til en nærmere drøfting av hvordan dette eventuelt kan organiseres.