Lukk søk

Avfall Norge mener

Avfall Norge jobber for å samle avfallsbransjen om felles prosjekter i arbeidet for bedre rammebetingelser.

Biologisk behandling

  • Matsvinn må bekjempes. Det kan gjøres med ulike virkemidler som for eksempel nedprising og matdonasjon. 
  • Biologisk behandling av organisk avfall er en sentral del av den sirkulære bioøkonomien. 
  • Matavfall og annet organisk avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet må i større grad utnyttes. Dette bør gjøres gjennom lovpålagt krav til utsortering i hele Norge. Virkemidlene bør tilpasses naturgitte forutsetninger i landet. 
  • Gjødselvareforskriften må revideres slik at biogjødsel blir et konkurransedyktig alternativ til kunstgjødsel, og fosforet gjenvinnes og utnyttes. Det må etableres insentivordninger for biogjødsel og kompost. 
  • Ressursene i organisk avfall bør utnyttes i lokale kretsløp der det ligger til rette for det. 
  • Offentlige og private aktører må prioritere lokalt produsert biogass som drivstoff ved anskaffelser av kjøretøy og transporttjenester som for eksempel bussanbud. 
  • Norge må lage en fosforstrategi med konkrete mål for bedre utnyttelse av fosfor. 
  • Norge må lage en plan for å fase ut bruk av torv fra myr.

Energigjenvinning

  • Avfallshierarkiet danner utgangspunktet for avfalls– og gjenvinningspolitikken. Norge må ha ambisiøse mål i avfalls– og gjenvinningspolitikken.
  • Ressursene i bunn– og flyveaske bør i størst mulig grad utnyttes.
  • Energigjenvinning kan bidra til målene om energieffektivitet og forsyningssikkerhet i Energiunionen i EU.
  • Utslipp av CO2 som forårsakes av avfallets behandling tilhører avfallets verdikjede, og ikke energiverdikjeder som utnytter energien som ellers vil gå til spille.
  • Norske anlegg kan bistå Europa ved å ta imot sortert avfall fra land som skal redusere deponeringen av avfall. Det kan gi økt verdiskaping i Norge.
  • Bransjen og myndighetene bør jobbe for å sikre rammebetingelser for å utnytte forbrenningskapasitet i norske anlegg til destruering av hensiktsmessige farlig avfall -fraksjoner.
  • Myndighetene må sikre konkurranse på like vilkår for norsk energigjenvinning i et internasjonalt marked for avfall, og opprettholde nødvendig behandlingskapasitet. 

Deponi

  • Deponering er den eneste hensiktsmessige disponering av avfall, jord og masser som ikke kan ombrukes, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes. 
  • Deponiene er nødvendig som beredskap for håndtering av avfall etter for eksempel naturkatastrofer. Det er derfor viktig å sørge for at avfall som kan håndteres på annen måte ikke fyller opp deponikapasiteten. 
  • Unntakene i forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall bør vurderes på nytt med sikte på økt ressursutnyttelse.
  • Deponier bør kunne benyttes som lager for fremtidig ressursutnyttelse, i påvente av at det utvikles teknologier for å utvinne dette. 
  • Deponiene skal ha en best mulig miljøovervåking som gjør at de ikke belaster miljøet unødvendig i drifts– og etterdriftsfasen. 
  • Utslipp av metangass bør reduseres ytterligere med aktive tiltak. Dette må støttes av myndighetene på bakgrunn av tidligere innbetalt deponiavgift. 
  • Deponiarealene skal etter avslutning kunne benyttes til andre formål enn avfallshåndtering. Det må vurderes om 30 år med miljøoppfølging i kravet til etterdriftsfond i er tilstrekkelig. Dagens erfaring med etterdrift av deponier er begrenset og det kan hende behovet er større. 
  • Forurensningsmyndighetenes oppfølging av deponier må være mest mulig ensartet uavhengig av beliggenhet og type eier. Ulovlig deponering må gis høy prioritet