10. mars 2010 av Henrik Lystad
Den store interessen tyder på at biogass er i ferd med å bli en betydelig bransje. At deltakerne kommer fra hele 17 land tyder også på at nordisk biogassbransje har interesse langt utover egne grenser.
Selv om interessen for biogass er stor i alle nordiske land er situasjonen preget av ulike rammebetingelser og løsninger.
I Danmark har man store landbrukseide fellesanlegg basert på husdyrgjødsel som tar imot opp til 25 prosent eksternt avfall som produserer el og varme og leverer tilbake bioresten til eierne, slik at disse kan øke sin husdyrproduksjon innenfor sine begrensete spredearealer. Flere foredrag om danskenes holdning til biogass vil bli presentert på konferansen.
I Sverige har myndighetenes klare satsning på fornybart drivstoff skapt en enorm interesse for biogass til drivstoff. Med slam, avfall fra næringsmiddelindustri og husholdninger og i en viss grad også husdyrgjødsel som ingrediens foregår det en storstilt utbygging av biogass i vårt nærmeste naboland. Mens naturgassnettet på Vestkysten dannet grunnlaget for gassdrevne kjøretøy som busser, har biogassen tatt over en stadig større andel og utgjør nå over halvparten av gassen som brukes som drivstoff. At VW Passat sin Ecofuel-modell er den mest solgte Passat-modellen med over 4000 solgte biler i 2009 (BilSweden) viser at det ikke lenger bare er busser og renovasjonsbiler som går på gass i vårt naboland. Energiselskapet E.ON planlegger å bygge egne biogassanlegg og 70 fyllestasjoner for drivstoff. Nærmere detaljer blir gitt på konferansen torsdag.
Fra Norge vil Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk gi oss et innblikk i regjeringens vurdering av og satsning på biogass. Selv om interessen for biogass vel aldri har vært større i Norge står også utfordringene i kø. Lave energipriser og manglende støtteordninger for produksjon av el fra biogass gjør at det er innenfor produksjon av drivstoff det mest interessante bruksområdet tegner seg. Dette understøttes også av klima- og miljøanalyser fra blant annet Østofoldforskning (se innlegg på seminar i Trondheim). Selv om avgiftsfritaket på biogass til drivstoff gir et visst økonomisk spillerom gjør merkostnader for produksjon, distribusjon, kjøretøy og ikke minst oppbygging av en helt ny infrastruktur at det er en utfordring å få lønnsomme prosjekter. Resultatet er at substrat for produksjon av biogass samles inn i Norge men ender opp i biogassanlegg i våre naboland.
De mange ulikhetene mellom de nordiske land innenfor biogassatsningen gjør at erfarings- og teknologiutvekslingen på tvers av landegrensene blir enda viktigere for å skape en bærekraftig biogassbransje i Norden.
Velkommen til 3rd Nordic Biogas Conference!
Besøk konferansesidene: www.nordicbiogas.com
Last ned program:
