Konvolutt image

Nedre Voll gt. 3
N-0158 Oslo
Tlf: +47/24 14 66 00
Fax: +47/24 14 66 01
E-post:

Fagområder > Juridiske pr... > Nyheter > Norge skal i...  

Norge skal implementere nytt batteridirektiv i 2008

20. februar 2008 av Anniken Grundt   Sist endret : 21 februar 2008

Frodeliten

Det ble vedtatt et nytt batteridirektiv i EU i 2006. Norge er forpliktet til å implementere direktivet i norsk rett gjennom EØS avtalen. Direktivet skal implementeres i Norge innen utløp av september 2008. Det nye batteridirektivet erstatter det gamle fra 1991, men har samme fokus - få de miljøskadelige batteriene vekkfra deponi og frem til gjenvinning.

Bilde: Frode Hagen, Daglig leder i AS Batteriretur

At det i EU er kommet et nytt direktiv med samme formål som tidligere kan tilskrives at ikke alle EUs medlemsland har vært like flinke som Norge og iverksatt nødvendige tiltak. Daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen politisk grep og satte fart på prosessen som ledet frem til etableringen av AS Batteriretur i desember 1993. Fra da av var Norge en blant få europeiske nasjoner som år for år oppfylte Batteridirektivet fra 1991.

De siste15 årene bringer to forhold på banen. Begge er knyttet til den teknologiske utviklingen innen batterier som produkt og fabrikasjon av batterier. Produksjon av batterier er gjennom disse 15 årene gjort helt avhengig av tilgang på kasserte batterier som råstoff, sekundært råstoff. Det betyr i praksis at uten effektive innsamlingsordninger som forsyner Europas fabrikanter med råstoff stopper produksjonen opp på grunn av råvaremangel og som en følge av dette presser batteriindustrien selv hardt på for å sikre seg stabil råvaretilgang. For AS Batteriretur er fokus nå på å forsyne kunder med råvare, mens den ideelle innretning gjør at Batteriretur arbeider for like god dekning over hele Norge. Det kan lett bli overfokusering på sentrale, lett tilgjengelige områder som genererer store mengder på bekostning av volumfattige distrikter. Drivkraften er fabrikantenes råvarebehov mens behovet for landsdekkende, ideelt innrettet organ som Batteriretur består. Alle de store fabrikantene støtter derfor opp om Batteriretur.

For batterier som produkt har det i de samme 15 årene skjedd en teknologisk revolusjon, som aksellererer kraftig. Miljøskadelige tungmetaller er faset ut på alle områder hvor det er teknisk mulig og stadig nye batteriteknologier med større og større energitetthet kommer på markedet. Samfunnets ønske om miljøvennlige batterier som skal være så små som mulig men yte svært mye energi imøtekommes og det stiller oss ovenfor nye utfordringer når det gjelder innsamling. Takket være vår høye levestandard kasserer nordmenn batterier før de er skikkelig tomme for energi. Derved får man en sikkerhetsrisiko i avfallsstrømmen, hvor kasserte batterier ligger "hulter til bulter". Fokus flyttes fra forurensning til sikkerhet og det stiller Batteriretur ovenfor nye utfordringer når det gjelder innsamlingen. Innslaget av høyenergibatterier i avfallstrømmen er ubetydelig idag, men det vil relativt raskt endre seg som en direkte konsekvens av teknologiutviklingen og selv om risiko i form av sannsynlighet for uhell er lav så er skadepotensialet under gitte forhold betydelig. Derfor må det tenkes i nye baner når det gjelder organisering av nedstrømmer.

Dette er et europeisk spørsmål og er adressert i det nye batteridirektivet som har forbud mot deponering av miljøskadelige batterier, men krav om 25% innsamlingsgrad for portable (altså ikke miljøskadelige) batterier fra 2012. Direktivprosessene tar tid bl.a. fordi kommisjonen legger stor vekt på å ha alle interessegrupper med på alle ledd i prosessen slik at det resultatet manender opp med er gjennomførbart i praksis. Når kravet til innsamlingsgradfor portable (ikke miljøskadlige) batterier ble 25% fra 2012 så kan det bl.a. begrunnes med at kommisjonen erkjente at det foreløpig ikke er gjenvinningsteknologi på plass for alle batteritypene og det tar tid å få dette utviklet og det samme gjelder avklaring av spørsmål om sikkerhet rundt innsamling og (først og fremst) lagring og transport av kasserte høyenergi-batterier. Derfor gis det avgrenset tid til å utvikle gode løsninger, skritt for skritt.

Samtidig er det riktig å presisere at spørsmålene ovenfor ikke er avgrenset til portable batterier, at det kommer opp nå skyldes kort og godt kravet om innsamling som følger av det nye batteridirektivet. Høyenergibatterier kommer de nærmeste årene med kraft inn på nær sagt alle områder hvor batterier brukes, som en følge av stor dynamikk i teknologiutviklingen frem mot batterier vi for få år siden ikke engang drømte om muligheten av. Moderne batterier er del av teknologisporet man møter klimautfordringen med. Forum for batterisikkerhet, som ledes av Forsvarets forskningsinstitutt og hvor Batteriretur deltar sammen med bl.a. Direktoratet for sikkerhet og beredskap, arbeider med spørsmål knyttet til bruk,lagring og transport av høyenergibatterier.

AS Batteriretur har funnet det riktig å følge flere fremmarsjlinjer samtidig og har knyttet til seg Norsk forening for farlig avfall, som dels trekker på sentrale europeiske kunnskapssentre i disse spørsmålene og dels trekker på den betydelige kunnskap som medlemmene besitter. NFFA og AS Batteriretur er enig om å jobbe bredt og prøve å inkludere representanter for berørte interessegrupper i prosessen. Første halvår er beregnet å gå med til utredning, mens iverksettingsfasen kommer i andre halvår. Men, det stopper ikke med det. Det må bli en fortløpende utviklingsprosess fordi teknologiutviklingen for batterier tilsier det. Avfall Norges medlemmer er en viktig kontaktflate og referansegruppe for AS Batteriretur og de vil være tilstede med informasjons-stand på Avfallskonferansen i Fredrikstad.

For mer informasjon fra Batteriretur, klikk her