Hvor blir det av de utgåtte juletrærne?

Avfall Norge tok en forespørsel til de 6 største byene i Norge for å høre om de hadde tall på avhendingen, og storbyene praktiserer noe forskjellige løsninger. Alle har gratis levering av juletrær til gjenvinningsstasjoner, mens bare Stavanger, Tromsø og Oslo (nytt av året) har særskilt innsamling i varierende områder. Trærne går til kompost. For noen år siden hadde Oslo en ordning hvor alle abonnenter kunne sette ut treet ved restavfallet, og dette ble tatt med etter hvert, og gikk da til forbrenning med energiutnyttelse. Dette vil ikke lenger være hensiktsmessig i Oslo ved innføring av utvidet kildesortering hvor alt avfallet skal leveres i særskilte fargede poser for senere optisk sortering.

Benytter så abonnentene seg av ordningene og hva er alternativet? Er ordningene samfunnsøkonomisk vurdert?

Når det gjelder de som leverer treet til gjenvinningsstasjoner og som ikke har en innsamlingsordning er tallene svært usikre, men tilbakemeldingene kan tyde på 1/3. Gjennomsnittlig kjøredistanse tur/retur for alle storbyene er ca 17 km. Dersom juletrærne hadde vært samlet inn med renovasjonsbiler anslår vi på basis av innkomne opplysninger at gjennomsnittlig kjøreavstand pr. tre ville bli ca 125 meter.

Av opplysningene er det bare Stavanger og Tromsø som har representative tall for innsamling/tilbakelevering av juletrær. I Stavanger oppgis det tilbakelevering av ca 40.000 trær hvilket innebærer at ca 80% av husstandene leverer treet til innsamlingsordningen. Her må det være stor oppslutning omkring juletreet! Tromsø kan rapportere at de mottar ca 10.000 trær hvilket innebærer at 1/3 av husholdningene har et tre å levere.

Hva skjer så med de trærne som ikke blir hentet eller levert til gjenvinningsstasjon? De fleste av disse havner i egen fyringskilde eller egen kompost, mens noen blir kuttet opp og havner i bioavfall eller restavfallet, mens noen få havner i naturen, henslengt av natursvin eller kommer dit av uforklarlige årsaker!

Å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av hva som er mest miljøvennlig avhending gir ikke et svar som innebærer noe presist beslutningsgrunnlag for renovasjonsselskapene. Det er også andre faktorer som betyr noe; slik som tilbud til de som ikke har bil og uestetisk oppbevaring av juletrær over lang tid.

Ingen tvil om at en innsamlingsløsning i tettbygde områder er den beste løsning. Dersom 50 % av husholdningene leverte trær til gjenvinningsstasjoner i egen bil, ville transportarbeidet i de store byene utgjøre ca 5,5 millioner kjørte km. Hvis tilsvarende trær ble samlet inn på innsamlingsruter ville transportarbeidet vært ca 40.000 km. Selv om innsamlingsbilene forbruker og forurenser i størrelsesorden 3 ganger så mye som en privatbil, vil allikevel innsamlingsløsningen være nesten 50 ganger bedre enn å kjøre separat med liten bil.

At juletreet har best av å havne som kompost er det liten tvil om, men har ikke kommunen henteordning for juletreet, er det bedre at du tar vare på det selv og tar det med til gjenvinningsstasjon når du har annet ærend dit, eller kutter det opp og lar det tørke til det er egnet for god vedfyring, i stedet for straks å havne i egen fyringskilde med osende forbrenning og fare for pipebrann.

Med håp om gjenvinning av juletrær til kompost og større tilbud om henteordninger fra kommunene. VEL OVERSTÅTT JUL!