Avfall Norge mener utfordringene blant annet bunner i at forskriften er for svak og at gratispassasjerene gjør det konkurransevridende å ta produsentansvar. I begge tilfellene må myndighetene på banen.
Avfallsforskriften er for svak
Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall er regulert i Avfallsforskriftens kap. 7. Formuleringer som “rimelig mengde” og “løpende og i hele landet” skaper imidlertid rom for tolkning og dermed grobunn for uenighet. Potensialet for uenighet økes også når konkurrerende aktører skal tolke samme forskrift og tolkingen kan gi direkte økonomiske effekter.
I en situasjon der kommunene besitter husholdningsavfallet mens returselskapet har plikt til å materialgjenvinne en viss andel samtidig som de skal ta imot en “rimelig mengde” “uavhengig av avfallets kvalitet” uten at det er nærmere definert hvordan dette skal skje, er det også åpenbart duket for uenigheter.
Situasjonen som har oppstått under koronakrisen peker dermed på en underliggende svakhet i forskriften som har ligget der lenge og som miljømydighetene må ta tak i snarest.
Det kan ikke være konkurransevridende å ta produsentansvar
Produsentansvarsordningene finaniseres av et vederlag fra produsentene til returselskapene. Produsentene finansierer dette vederlaget gjennom produktene de selger. Det betyr at vi alle betaler litt ekstra hver gang vi kjøper et produkt fra en produsent som tar produsentansvar. Det betyr også at de produsentene som ikke tar produsentansvar, kan selge produktene sine litt billigere. Dermed lønner seg seg å være såkalt gratispassasjer og de produsentene som faktisk tar ansvar, motiveres å holde vederlagene lavest mulig.
Dette er en problemstilling som dessverre går igjen på tvers av landets returselskaper og som undergraver hensikten med produsentansvarsordningene, ref avfallsforskriftens §7-1 mål om å “redusere de miljøproblemer emballasje forårsaker når den brukes, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall”. Det er også en problemstilling som er forsterket gjennom stadig økende netthandel og grensehandel.
Tide er derfor moden for kaste ut gratispassasjerene og sørge for at alle produsenter er med å drar lasset. Dette kan løses både ved strengere lovgivning og registreringsplikter, men også gjennom strengere kravstilling ved innkjøp av produkter som omfattes av produsentansvar. Her kan både offentlige og private innkjøpere bidra.
Produsentene bør adresseres tydeligere
I tillegg mener Avfall Norge at det bør vurderes nye virkemidler for å sikre oppfylling av produsentansvaret. Det kan f.eks. vurderes om produsentene skal pålegges flere av sine plikter direkte og ikke bare gjennom returselskapene. Dette gjelder for eksempel rapportering av mengder satt på markedet. I en del tilfeller er det også stor avstand mellom returselskapene sine plikter og det mandatet returselskapene har inn i produsentenes beslutningsprosesser knyttet til bla. avfallsforebygging.
Vi ser derfor behov for at myndighetene går opp flere av produsentansvarsordningene i Norge på nytt, også i lys av kravet i rammedirektivet om full implementering av kravene til utvidet produsentansvar innen 2023. Den situasjonen vi har nå er ingen tjent med, aller minst klima og miljø som hele ordningen er ment å beskytte.
Kontakt oss
