15. juli 2005 av
I regi av Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble det i 2004 satt i gang et prosjekt hvor målsettingen er å avklare helserisiko ved komposteringsarbeid. Denne delrapporten har til hensikt å etablere status av arbeidsmiljøsituasjonen ved å samle erfaringer fra viktige undersøkeleser både fra nasjonale og internasjonale komposteringsanlegg.
Det er tidligere gjort spredte arbeidsmiljøundersøkelser på de norske komposteringsanleggene. Undersøkelsene er ikke vurdert samlet og resultatene er ikke sammenstilt. I regi av Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble det i 2004 satt i gang et prosjekt hvor målsettingen er å avklare helserisiko ved komposteringsarbeid. I den forbindelse skal det registreres helseeffekter i forbindelse med eksponering for sporer fra sopp og bakterier og toksiner fra bakterier som endotoksiner (bioaerosoler), og gasser ved ulike arbeidsoperasjoner på anleggene. Denne delrapporten har til hensikt å etablere status av arbeidsmiljøsituasjonen ved å samle erfaringer fra viktige undersøkeleser både fra nasjonale og internasjonale komposteringsanlegg. Sluttrapport fra kartleggingen på anleggene vil foreligge våren 2007.
Rapporten gir innledningsvis en oversikt over komposteringsprosessen og utvikling av mikroorganismer med en videre generell beskrivelse av eksponeringsforhold og helseplager knyttet opp mot komposteringsarbeid. Det er kjent fra undersøkelser av komposteringsarbeidere og fra andre miljøer med lignende eksponering at innpust av store mengder av støv med slike mikroorganismer kan føre til helseplager som allergiske sykdommer, mage-tarmplager, influensalignende plager med feberreaksjoner, tretthet og hodepine. I tillegg til en mulig direkte belastning fra mikroorganismer vil også eksponering for gasser fra omsetning av organisk materiale føre til helserisiko for komposteringsarbeiderne.
Resultatene av gjennomgang av studiene viser at eksponering for bioaerosoler kan nå høye verdier ved komposteringsarbeid sett i forhold til annet arbeid med husholdningsavfall. Internasjonale rapporter støtter de samme resultatene. Selv om mer alvorlige helseplager eller sykdom kun er rapportert i enkelte tilfeller, er eksponeringen ved anleggene på et slikt nivå at tidlige helseplager som luftveissymptomer og luftveisinflammasjoner rapporteres. Kunnskap om hva som kan influere på eksponeringsforholdene på anleggene er derimot liten. Spesielt er kunnskap om dose-respons sammenheng sparsomme. Det bør derfor legges vekt på personbårne målinger i videre undersøkelser. Dette vil kunne gi oss bedre muligheter til å stille krav til et bedre arbeidsmiljø på anleggene for å beskytte arbeidstakerne.
