04. januar 2006 av
Prosjektets formål er å avklare tekniske og lovmessige muligheter og begrensninger ved bruk av biocelle som behandlingsmetode for ulike fraksjoner av organisk nedbrytbart avfall. Rapporten redegjør for prosessteori og angir praktiske kriterier for oppbygging og drift av bioceller.
Biocellen kan sammenliknes med en enkel biologisk reaktor, der formålet normalt er å omdanne organisk materiale raskest mulig til biogass, og oppnå en tilstrekkelig stabilitet på restmassene. Det skilles mellom reaktorbioceller, der det stabiliserte restproduktet graves ut for videre håndtering, og deponibioceller, der det stabiliserte restproduktet får sin sluttdisponering i biocellen.
Bioceller er en fleksibel behandlingsløsning, krever lite investeringer for å etableres og har lave driftskostnader. Bioceller utgjør et miljø- og ressursmessig rasjonelt alternativ til konvensjonell biologisk reaktorbehandling og ordinær deponering. For en del typer avfall med høyt fuktinnhold kan det også være et godt alternativ til forbrenning.
Størrelse og antall kan lett tilpasses endringer i avfallsmengdene. Bioceller utgjør derfor en billig og fleksibel reservekapasitet for nedbrytbart avfall i beredskapssammenheng, ved store belastningsvariasjoner, ved driftsstans ved alternative behandlingsanlegg eller andre behov for midlertidig behandlingskapasitet.
